Etter å ha lest boka «Yeast» og mange artikler om gjær falt jeg for fristelsen for å kjøpe mikroskop. Og det skal jo ikke koste noe. Så det ble et USB mikroskop med fantastiske spesifikasjoner. 800X forstørrelse, innebygd lys og stativ. Må jo være minst det dobbelte av hva man trenger.
Så dette var ubrukelig leketøy. Og fravær av kompetanse om emnet kom tydelig opp i dagen.
For å telle må man også ha et tellekammer, «Hemocytometer». Brukes også til telling av blodceller. Ei glassplate som er risset opp i firkanter med kjent størrelse og volum. Dekk glass må brukes for å få riktig volum.
Jeg bruker en App for å telle. Man teller 4×4 ruter på 5 plasser. Man kan lagre historikk og se veksten i en starter. Og den regner ut antall pr ml, pr liter osv. Mer Om størrelser her.
For å se om celler er døde bruker men Metylenblått. Et fargestoff som døde celler blir farget av.
For å klare å telle er må man fortynne prøven. Man teller i nanoliter størrelser, og skal gange opp i gjærkar størrelsen. For å få et tilnærmet riktig antall må dette gjøres nøyaktig. Jeg bruker en «digital pipette» på 5000Ul (5ml). Og man kan justere volumet.
Og når alt dette er på plass med et ubrukelig mikroskop var det tid for neste runde. En kollega var i USA og hadde plass i bagasjen. Så det ble det et med innebygd skjerm. Mye lettere enn å sitte med øyet i okularet. Og at man kan lagre bilder og skrive dem ut. Jeg har skrevet ut på papir og krysset av når jeg teller. Lett å gå surr når man sitter med f.eks flokkulert gjær som man ikke klarer å fortynne skikkelig.
40x til 600X forstørrelse.(2400X digitalt forstørret)
Bildekvalitet.
Man ser jo på CSI og leser Illustrert vitenskap og har jo visse forventinger. Fantastiske bilder av hårstrå, blodårer osv.
Som amatørfotograf har jeg brukt ei velvoksen månedslønn på macro objektiv og kamerahus. Og jeg er kjent med dybdeskarphet, kromatisk aberrason, diffraskon og andre optiske fenomener som påvirker kvaliteten. Kjøper man et mikroskop som koster 1/10 av fotoutstyret, så skal man ikke forvente all verdens. Dybdeskarpheten er minimal. Med litt forstørrelse når man fokuserer på gjærceller gjør at man snaut ser strekene i tellekammeret. Optikken gjør at man får fargespill i cellene og man får ikke klare bilder av cellene.
Hvis man bruker så mye penger at ny bil virker billig, da får man optikk gir bedre bilder. Litt teori her.
For telling holder det jo å se dem.
Så 200-400x forstørrelse, baklys og mikrometerskruer er tilstrekkelige spesifikasjoner.
Man ser ikke hele flaten som skal telles, så flytte på prøven er nødvendig.
Etter å ha telt opp og i mente må jeg si at disse gjær kalkulatorene er ganske så riktige. Kanskje litt pessimistiske når det gjelder holdbarhet.
Det å angi tykkelse på slurry er vanskelig. Og det er vanskelig å telle dette også. Når man tar ut en «representativ prøve». Har man da truffet befolkningenstettheten på Finnmarksvidda, eller i Tokyo?
Så det blir vurderinger også etter telling.
Unødvendig med mikroskop? Tja. jeg har lært masse, og fått et annet forhold til gjær.
Jeg har dyrket frem gjær av kjøpe øl. Jeg ser jo at cellene er i live. Og gammel slurry er jo raskt å tilsette litt metylenblått og vurdere vitaliteten.
Livet i hagedammen er jo fascinerende for barn og voksne.
Klarer man seg uten?
JA!
Linker:
øl og andre ting 