Jeg har prøvd litt forskjellige gjærkar. Ingen dyptgående test med materialanalyser, slitasjeovervåking osv. Bare min subjektive mening som noen kanskje kan finne nyttig.
| Bilde | A | B | C | D | E+F | G | H |
| Type | 10L Lund teknik | 15L Speidel | 15L Jula | 30L Europris | 32,5 Ølbrygging.no Bryggselv.no |
26,5L SS Brewing Technology | 27,3L Stout Tank and kettles |
| Type |
|
|
|
 |
|
|
|
| Priser Juni 2016 |
Ca 40,- 99,- i norske butikker. |
370,- Ser ut som denne er utgått. |
art.164010 Kr 29,90 Lokk art 164011 kr 14,90 |
129,- med kran og gjærlås. | 219,- med kran og gjærlås | 4990,- | USD 333,- |
| Materiale | Polypropylen, næringsmiddelkodkjent. | Rustfritt stål 304 | |||||
| Lokk festes: | Presses på | Skrues på | Presses på | Presses på | Presses på | Fjærbelastede klemmer og silikonpakning | «Bjelke» med skrue og silikonpakninger |
Så har det vært noen som mener at Julabøtta ikke er næringsmiddelgodkjent. Den er stemplet på undersiden, og Jula kundeservice bekrefter.
Bøtter eller konisk.
Konisk gjør høsting av gjær, tapping av trub, vasking av rustfritt osv mye enklere. De kan gjære med litt mottrykk. kun 2 psi, men det er nok til å drive ut ølet ved omstikking.
Om det er verdt prisen? Man kan kjøpe veldig mange bøtter for pengene. Ei plastbøtte er enklere å vaske, men plast tåler mindre før det ripes. Vasker man med svamp varer de veldig lenge.
Jeg angrer ikke på at jeg har kjøpt koniske tanker. Jeg kan sitte i timevis å se på dem. Rett og slett vakkert 🙂 Grunnen til at jeg har to er at jeg synes vekta på en 50 liter blir svært uhåndterlig. Og at 50L av en øltype blir vedlig mye. Brygging er gøy, og lageret er allerede overfylt.
«Oksygenfri» omtapping. Desinfiser kraner, slanger, koblinger osv. Fyll først Corneliusfatet med Star-San. Blås ut dette med CO2. Corny har nå lite oksygen. Koble slange fra øvre tappekran på den koniske tanken og til «Øl ut» ventilen på corny fatet.
Åpne tappekrana på konisk tank. Og dra i sikkerhetsventilen på cornyfatet slik at trykket i konisk er større enn corny fatet.
Etterfyll CO2 i konisk tank. (eller så er jo teorien at CO2 er tyngre og legger seg som lokk på ølet. Målinger viser noe annet.)
Du kan også ta en slange fra gass ut på corneliusfatet og koble den på toppen av tanke. Eller i hullet til gjåsen. CO2 fra corneliusfatet vil da overføres til gjæringskaret.
Hvor mye gass som går kan du se på her.
Gjærlås og annet stæsj.
Gjærlås er kjekk å ha. Holder fluer og annet drit på utsiden av karet. I veldig sjeldne tilfeller kan man oppleve at det plopper når CO2 slipper ut. Som regel lekker det i lokket eller rundt gjærlåsen. Koniske ståltanker pleier derimot å være tette.
Hvis man snur den røde gummiproppen opp av lokket har man 1-2cm ekstra før krausen går i låsen.
«Blow off» når gjærlås ikke er tilstrekkelig.
Kraner
Det er mange som ikke vil ha kraner på gjærkar. Det er kilde til lekkasje, infeksjoner osv. Monterer man krana slik at karet ikke hviler på den, benhandler den forsiktig og holder den ren ser jeg bare fordeler med det. Jeg demonterer og rengjør etter bruk. Desinfiserer alt med Star-San ved montering og før bruk.
Kuleventiler.
I huset rundt kula vil det komme væske når man åpner og stenger krana. Jeg ser ingen annen trygg løsning enn å demontere disse og rengjøre. Behandles selvfølgelig med Star-San under montering og før bruk.
Tapping fra bøtte til flasker blir enkelt med kran.
Alternativ er hevert.
Autohevert/pumpehevert. De jeg har kjøpt leveres med ubrukelig slange som er for stiv og allerede sammenklemt i brettene. Bytter man ut denne med en tykkvegget silikonslange blir livet lettere. Andre ulemper er at de ofte lekker i pakninger og tilfører oksygen til ølet. Kopp i bunnen skal forhindre humlerester å komme inn. Bunnventilen er en plastbit som kan henge seg opp, og det kan samles humlerester.
øl og andre ting 